Da har alle gått. Jeg er igjen alene på kontoret, som så mange ganger før.
Kontoret har blitt forlatt, lysene er slukket. Og her er jeg, helt alene. Det er litt godt, etter en dag med fullt trøkk og mye å gjøre.
Sliten etter dagens opplevelser og dagens inntrykk står jeg her og lar dagen synke inn: menneskene, samtalene, diskusjonene, latteren, stresset... Nok en dag på kontoret er over.
Men nå kan jeg slappe av litt, spare litt på kreftene og forberede meg til en ny dag i morgen. Jeg går i hvilemodus og senker skuldrene i påvente av en ny, travel dag.
KLAR TIL dyst med den første kaffekoppen
DER, endelig!
Der kommer den første på jobb! Lyset blir slått på og skrittene nærmer seg pulten der borte i hjørnet. Han setter fra seg sekken sin på gulvet, slår på PCen og går mot meg. Det er han som pleier å kommer først om morgenen, han som setter meg i gang for dagen. Han nynner for seg selv når han går mot meg.
Endelig, er jeg ikke alene mer – endelig er det en som kommer for å trykke på meg for å få seg sin første kaffekopp for dagen. Håper han gledet seg like mye som meg!
Morgenkaffen: Den mest populære kaffekoppen på kontoret
Før han tar seg sin kaffekopp, så tar han en liten sjekk på meg – han sørger for at jeg tar meg bra ut hele dagen. Han heller i mer kaffe i beholderen, han tømmer grutbøtten og tar også en liten rens slik at jeg er klar til å møte de andre som nå kommer på kontoret etter hvert. Det er viktig at jeg ser ren og pen ut, det er viktig at jeg fungerer som de vil at jeg skal, og at jeg serverer den aller beste kaffe.
Fordi her på kontoret, her er jeg helten!
Jeg blir flittig brukt, det er visst sabla populært det der med den kaffen, spesielt om morgenen.
Nå kommer de inn, en etter en – de samles foran meg, snakker og ler. Venter på sin tur til å tykke på sin favoritt kaffe, prater og legger planer for dagen. Og jeg sørger for at starten på dagen blir som de forventer seg, med å serverer en rykende fersk god kaffe.
Har du lest: Hvordan unngå dårlig kaffe på arbeidsplassen?
Alle får sin kopp
De står rundt meg, og flere kommer til. De ler, snakker om gårsdagen og forteller om ting som har skjedd. Noen har god tid, og blir stående selv etter at koppen er fylt, de har tid, tid til en prat med kollegaer før arbeidsoppgavene venter, og velger å bruke tiden sin her ved meg.
Noen er stresset, skal rekke et møte, eller har en deadline. De er stille, de venter bare på at koppen blir fylt og haster av gårde til sin avtale. Men alle får sin kopp, uansett.
hvem er kaffedrikkerne?
Hun som jobber i regnskapsavdelingen for eksempel. Hun unge, hun som drikker cappuccino fordi hun prøver å få seg til å like sort kaffe. Hun som akkurat har begynt her, og som har fått seg en venninne i salgsavdelingen. De skulle bare visst at jeg vet alt de prater om…
Hun har visst en crush på han høye unge mannen i markedsavdelingen. De snakker mye om ham – de to, men jeg tror ikke han er så interessert.
Eller hun andre på regnskap, hun som snart skal pensjonere seg, hun gleder seg tydeligvis til det – hun er veldig glad når hun får seg en pause, og puster tungt når hun går tilbake til pulten for å jobbe igjen. Kanskje kommer hun til å savne MEG litt, om ikke annet…
Så har vi han sjefen, han som alltid har noe å rekke. Han er ikke særlig snakkesalig, og det tyder kanskje på at han har mye å tenke på. Han ser ned når han tar koppen sin, virker som han synes de 30 sekundene det tar å få kaffen, er en evighet… som om han har dårlig tid, og aldri kan ta seg en liten pause.
Men noen ganger har han med seg en gjest. Han serverer kaffe og de småsnakker litt om løst og fast mens de fyller koppen, så tar de PC og mac med og går mot møterommet. Noen ganger trakter han også en hel kanne, det kan jeg nemlig også gjøre.
Les også: Den store oversikten over nordmenns kaffevaner [2017]
de viktige kaffepausene
Arbeidsoppgavene venter, folk går hvert til sitt. Setter seg ned, flipper opp pc og prater i telefonen. Kaffekoppen blir flittig brukt, og de kommer tilbake og fyller den igjen og igjen.
Står det et par rundt meg for å vente på kaffen sin, så kommer det ofte flere til, det er her de tar de små pausene sine utover dager, det er her de får tatt den personlige praten eller får utløp for sin frustrasjon.
Som han på salg, som alltid venter på DEN kontrakten, på den avtalen. Han venter og venter, håper og håper – han snakker alltid om den kontrakten som snart kommer. Og i mellomtiden drikker han kaffe og snakker med folk. Så tar han plutselig veska og jakka og løper ut i møter, kommer like plutselig tilbake, full av entusiasme, og så venter han på en ny kontrakt. Men her er kaffen alltid klar, uansett når han kommer eller hva han venter på.
Så har du hun søte jenta i resepsjonen her, hun som ikke sitter så langt fra meg. Hun er oppmerksom og vennlig mot alle, hilser og er alltid blid. Hun passer også på meg i løpet av dagen, hun ser etter at jeg har det fint og passer på så alle som kommer på besøk får en kopp kaffe. De fleste blir glad av det, glad av å bli ønsket velkommen med en god kopp kaffe. Det ser ut som de liker å bli satt litt pris på.
kaffe etter lunsj - en sikker vinner
Snart lunsj, folk griper telefonene sine, går til kantinen og skal ha seg en halvtimes matpause. De går sammen, eller alene. Noen har faste lunsjvenner, noen tar lunsj tidlig, noen sent. Og noen ikke i det hele tatt. Det blir litt stille her da, i den tiden lunsjen varer. Jeg senker skuldrene litt, bare litt, ikke så mye at jeg går i hvilemodus. Det har jeg ikke tid til.
Så kommer horden tilbake. Alle skal visst ha en kaffe etter lunsj, populært det! Og selv om de nettopp har spist og brukt tid, så har de fremdeles tid til å snakke litt med kollegaer, med koppen i hånda står de her, før de igjen går hvert til sitt og til arbeidet som venter.
kaffemaskinen: helten på arbeidsplassen
Slik går dagene, slik er min hverdag. Jeg er jo her for de som jobber her, og de som kommer på besøk. Hver eneste dag.
Så lenge jeg blir passet på litt, får litt oppmerksomhet, og så lenge de fyller på fersk og god kaffe, ja da er jeg den trofaste helten på jobben. Helten som ikke nødvendigvis blir hyllet høyest, men den som alltid skal være her. Litt sånn som en god hovmester: jeg skal være der, ikke gjøre så mye ut av meg, men gjøre jobben så effektiv og god som mulig.
Så blir lyset slukket igjen. Nok en dag er over – og her står jeg igjen, alene. Skuldrene senkes. Jeg går inn i hvilemodus, og gleder meg til han som skal komme i morgen tidlig for å ta seg sin første kopp for dagen. Jeg er helten på arbeidsplassen.
