I høst fikk jeg en henvendelse fra noen gutter som lurte på om det var mulig å starte med vareautomat.
Det er egentlig ikke så uvanlig. Mange som hører på podcaster eller ser på YouTube om ulike «side hustles» har fått høre at vendingmaskiner kan være en god mulighet. En måte å skape et lite ekstra tilbud – og kanskje også en liten inntekt.
Men denne henvendelsen var litt annerledes.
Guttene gikk på entreprenørskapslinjen og hadde en konkret situasjon foran seg: kantina på skolen skulle stenges. I tiden fremover ville det rett og slett ikke finnes noe tilbud til verken elever eller lærere.
Der andre kanskje bare ville konstatert problemet, så de en mulighet.
Kunne de starte elevbedrift – og løse det selv?
For oss i v:aroma traff dette midt i noe vi allerede jobbet med.
Vi utvikler for tiden en ny modell for hvordan slike løsninger kan drives – en shared revenue-modell. Tanken er enkel: De som kjenner stedet og menneskene best tar ansvar for sortiment og daglig drift. Vi tar ansvar for teknikken, vedlikeholdet og supporten.
Med andre ord: hver part gjør det de er best på – og resultatet deler man.
Dermed gikk det ikke lenge før en liten delegasjon med dresskledde unge gründere dukket opp på kontoret vårt. Det så nesten ut som det var konfirmasjon i lokalene.
Men bak slipsene satt det skjerpede hoder og godt forarbeid.
Med ører på stilk gikk vi gjennom hva som faktisk skal til for å drive et vendingtilbud: varevalg, logistikk, økonomi, drift og ansvar. Hva selger? Hvordan priser man? Hva skjer når noe stopper i maskinen? Og hvordan sørger man for at det faktisk fungerer i hverdagen?
Steg for steg kom vi litt nærmere målet.
Å lansere Fossomaten UB.
Det er én ting å få en idé.
Det er noe helt annet å gjennomføre den.
I månedene som fulgte måtte elevbedriften gjøre det som alle gründere må: finne ut av ting underveis. De måtte få på plass dialog med skoleledelsen, finne riktig samarbeidspartner, forstå økonomien i modellen, etablere vareinnkjøp, planlegge drift og sørge for at alt fungerer når skoledagen starter.
Kort sagt: de måtte drive en ekte bedrift.
Samarbeidet mellom elevbedriften, skolen og oss i v:aroma ble raskt tett og praktisk. Vi har hatt flere møter gjennom året hvor vi har gått gjennom drift, vareutvalg, salgstall og videre utvikling.Men selve driften er deres.
Det er deres automat.
Deres kunder.
Deres ansvar.
Og det har fungert.
Fra første dag viste det seg at behovet var reelt. Når rundt tusen elever og ansatte plutselig står uten kantine, sier det seg kanskje selv at et tilgjengelig tilbud raskt finner sin plass. Automaten blir fylt opp, varer blir solgt, og løsningen blir en naturlig del av skolehverdagen.
Det som imponerer mest er hvordan de har jobbet rundt selve automaten.
De har bygget opp sin egen profil på sosiale medier, laget kampanjer, analysert hvilke varer som selger og justert utvalget deretter. De følger med på salg, tester ut produkter og lærer hvordan små justeringer kan påvirke resultatene.
Kort sagt gjør de akkurat det gode operatører gjør.
De lytter til kundene sine.
For oss i v:aroma har dette vært minst like interessant å følge. Ikke bare fordi prosjektet fungerer godt, men fordi det viser hva som skjer når skole og næringsliv faktisk samarbeider på ordentlig.
Dette er ikke en oppgave i en lærebok.
Det er en virksomhet som påvirker hverdagen til mange mennesker på skolen.
Gjennom samarbeidet får elevene innsikt i hvordan økonomi, logistikk, kundeatferd og drift faktisk henger sammen. Hvordan varevalg påvirker marginer. Hvordan tilgjengelighet påvirker etterspørsel. Og hvordan små beslutninger i hverdagen kan gjøre en løsning bedre.
Det er kunnskap man ikke får av teori alene.
Resultatene lar heller ikke vente på seg.
Fossomaten UB har hatt høy aktivitet fra starten av og god bruk av løsningen i løpet av skoledagen. Automaten er blitt et naturlig stoppested i pauser og friminutt, og tilbudet dekker et behov som tidligere stod åpent.Samtidig gjør bedriften det svært godt i konkurransene de deltar i gjennom Ungt Entreprenørskap.
Blant annet i klassene samarbeid med næringslivet og høyest læringsutbytte.
Det synes vi er både fortjent og inspirerende.
Når vi snakker om å tilby mer, handler det om å utfordre et potensiale som vi ser på våre kunder vegne. Som i denne inspirerende guttegjengen som så en mulighet og hadde et potensial.
En gruppe elever som oppdager et problem i sin egen hverdag – og bestemmer seg for å gjøre noe med det.
For oss i v:aroma er det derfor ekstra gøy å kunne bidra litt på veien. Ikke ved å ta over prosjektet, men ved å støtte opp rundt det de selv bygger.
For hvis flere unge tør å teste ideene sine i praksis, lære av det som fungerer – og det som ikke gjør det – så skaper vi ikke bare bedre løsninger.
Vi skaper også fremtidens gründere.
Og akkurat det heier vi på.