Kjært barn har mange navn, sies det. Vareautomaten er intet unntak. Ofte kalt vendingmaskin, varemaskin, snacksautomat eller vendingskap, så er dette en smart og i mange tilfeller effektiv løsning for salg og distribusjon av varer og tjenester.
De fleste av oss har sett dem og mange av oss har brukt dem på et eller annet tidspunkt. Det monteres stadig ut flere og flere slike løsninger rundt om i Norge. Noen er på arbeidsplasser, venterom, treningssentre, skoler, flyplasser, ja stort sett der folk ferdes til daglig.
Felles for de fleste slike løsninger i dag er at de tilbyr en forbipasserende mat eller drikke. Noen av dem kan også tilby andre typer varer som ikke er til å drikke eller spise, som for eksempel SIM-kort, hodetelefoner, togbilletter, sovepute til flyreisen din osv. Jeg har personlig også sett maskiner som selger Bentley luksusbiler! Så her er det et stort spenn å forholde seg til.
Andre vendingmaskiner som vi kanskje ikke tenker på som en vendingmaskin er løsninger som flytogets billettløsninger, flybilletter, parkeringshus, selvbetjent kassepunkt på IKEA eller din lokale matbutikk. Stadig flere varer og tjenester vi som forbrukere benytter oss av blir «vendet» til oss uten at vi samarbeider med et annet menneske for å få handelen gjort.
For en stund siden, var jeg i Trondheim og var innom en Bunnpris-butikk som ikke hadde en eneste ansatt til å sitte i kassen. Alle kasser var nemlig selvbetjente. Det var en «vakt» som var til hjelp om noen skulle trenge det, men utover dette var alt selvbetjent.
Så det vi ser er at stadig flere tjenester og produkter tyr til selvbetjente løsninger og for mange er dette en effektiv og bra måte å handle på. Ny teknologi og den stadige digitale revolusjonen vi er deltagere i gjør at flere bedrifter vurderer hva denne teknologien kan gjøre for deres verdikjede, salg og distribusjon av varer og tjenester til kundene deres.
I mange tilfeller er det nå forbrukerne som venter på innovasjonene fra de som tilbyr varer og tjenester til dem. Mange lurer på hvorfor de må stå i en lang kø for å slå inn enkle varer, mens dyrbar tid blir kastet bort fra dere lunsjpause.
Så hvis du vurderer å selge varer eller tjenester ut fra en vareautomat så vil jeg i denne artikkelen guide deg til de vurderingspunktene du må gjennom for å lykkes.
PS! Ved å laste ned vår komplette guide til vareautomater vil du få flere og mer inngående råd enn hva som fremkommer i denne artikkelen. Last den ned ved å trykke på knappen under.
1. målsetting for vareautomaten
De fleste som vurderer å bruke vending som distribusjon er som regel et brukersted - altså stedet der brukeren av selve vendingløsningen befinner seg. Dette kan for eksempel være et venterom, en kantine eller lignende.
Eller så er de kanskje en produsent eller importør som ønsker å finne en ny distribusjonskanal, eller støtte dagens distribusjon med vending. Uansett så er det viktig at man kartlegger hvilke målsettinger man har med en slik løsning.
Hvilket mål du har vil på mange måter diktere hvordan du bygger opp konseptet ditt.
Mange jeg jobber med har helt spesifikke mål, mens andre har mange forskjellige mål de skal prøve å nå med vending. Da må konseptet inngå en rekke kompromisser. Ingen av disse situasjonene er bedre enn den andre, men det er viktig å ha klare mål for at et slikt konsept eller prosjekt skal lykkes. Eksempler på slike mål kan være:
- Volum - Å selge maksimalt av en vare
- Profilering - Ønsker å vise frem varer til en bestemt målgruppe
- Service - Løsningen skal dekke et behov eller forventning til service for et eller flere brukersteder
- Kostnadseffektivisering - Løsningen skal redusere kostnader for forflytning av varer
Interessert i å sammenligne vareautomater? Ta en titt på ulike vareautomatløsninger her!
2. hva er det som skal vendes eller selges?
Etter snart 17 år i denne bransjen i Norge og med en rekke studieturer rundt om i verden tror jeg nå at jeg har sett alt mellom himmel og jord bli vendet.
Jeg har sett levende krabber solgt i en vendingmaskin på en t-banestasjon i Japan. (Det var det mye med som skurret!). Varm mat, kald mat, alt av drikke, ja - også luksusbiler! Det som er viktig er at du vurderer hvor vending-vennlig dine produkter eller tjenester er.
Her er det noen ting som må vurderes:
* Vekt, størrelse og utforming av produktene i vareautomaten
Disse parameterne vil kraftig påvirke hvordan vi eller andre kan bygge maskinene for deg. Dette går ofte direkte på kost, men det kan også bety at egnetheten er helt eller delvis fraværende.
* Holdbarhet på varen
Generelt er lang holdbarhet bra for produkter som skal selges gjennom vareautomat. Det betyr at du kan redusere antall ganger du trenger å være ved maskinen for etterfylling og ettersyn.
* Temperaturkrav eller -ønsker
En rekke varer krever en gitt temperatur for at de skal holde seg gode og ferske. Dette kan være diverse matprodukter som for eksempel baguetter, eller drikkevarer som vann, brus og andre leskedrikker. Andre produkter derimot skal varmes, noe som kan løses inne i maskinen eller med oppvarming i for eksempel en mikrobølgovn etter varen er utlevert til kunden.
3. Hvor og hvem skal du selge til?
Hvem du skal selge til er helt vesentlig å finne ut av. Her er det ikke bare den normale demografien som må vurderes, men også i hvilken tilstand brukerne av løsningen er i når du møter dem. Er de på farten? Sitter de og venter inne på et venteværelse? Eller er maskinen plassert der folk har god tid og bruker maskinen din daglig (kanskje til og med flere ganger om dagen) til lunsj eller lignende?
Disse faktorene bør vurderes grundig slik at du kan tilpasse hva du selger i maskinen ut fra hvem som er din målgruppe der maskinen står. De aller fleste maskiner (i hvert fall alle vi selger) vil rapportere alt hva gjelder omsetning fra maskinen, noe som gjør det enkelt å gjøre justeringer etterhvert som du blir bedre kjent med maskinen og potensielt målgruppen.
4. plassering av vareautomatene
Som ved alt annet innen varehandel er plassering av butikken vesentlig for dens suksess. Dette gjelder også vareautomater. En dårlig plassering gir deg dårlig omsetning, mens en god plassering kan gi deg en drømmeomsetning.
Når du skal vurdere plassering av dine maskiner er det viktig at du gjør en analyse av plasseringen. Her kan små forskjeller i plasseringen utgjøre en stor forskjell på omsetningen! Ting du bør vurdere er derfor ting som trafikkvolum, type trafikk, konkurrent på lokasjon, sikkerhet og tilgjengelighet. I vår nedlastbare guide kan du lese grundigere tips til plassering av vareautomater.
5. driftsform av varemaskinen
Hvordan skal maskinen eller maskinene driftes? Med drift menes hvem som skal fylle og følge opp maskinene.
Her er det i hovedsak to driftsformer som kan vurderes:
Brukerstedsvending
Den ene driftsformen er brukerstedsvending. Her skal det enkelte brukerstedet selv følge opp varepåfyll og generell oppfølging av maskinen.
fullservice-vending
Den andre løsningen er fullservice-vending. Der er det kun sentrale personalressurser som reiser rundt til alle lokasjoner og følger opp med varepåfyll.
Vending kan altså være en meget bra kanal for mange produkter og tjenester. Det som er viktig er at man jobber frem et helhetlig konsept som er basert på de forutsetningene som det er mulig å fremskaffe.
HYBRIDvending
Her får brukerstedet styringsretten som med brukerstedsvending, men sette ut drifte slik at det minner om fullservicevending. Det er relativt nytt at brukerstedet bestemmer akkurat hva som skal legges inn i automaten og hvilken pris et skal selges for, men ikke ønsker å ta jobben med å drifte maskinen i det hele tatt. Dette er en utrolig fleksibel løsning der brukerstedet velger selv hvilken grad av tillit som skal gis til brukerne av maskinen.
Diagrammet ovenfor viser samspillet mellom de ulike aktørene for en vendingløsning.
Vi i v:aroma har jobbet med dette i over 17 år og jobber med mange ulike kunder med forskjellige konsepter basert på deres målsetninger. Ønsker du veiledning med alt fra konseptualisering til analyser og anbefalinger til teknisk rigg så er det bare å ta kontakt!
Dette innlegget ble opprinnelig skrevet i 2017.
Den har siden blitt oppdatert med aktuell informasjon 18. januar 2023.
